.

Waarom IJsland?
meerminder
Titus Swart is beeldend kunstenaar; met fotografie (kleur en zwart/wit) als voornaam expressiemiddel. Titus Swart is dol op horizonten. De Afsluitdijk heeft de primeur, een paar jaar geleden; met IJsselmeer, Noordzee, kusten en luchten als hoofdrolspelers. Maar Nederland begint Titus al snel te benauwen. Hij wil méér weidsheid en minder invloed van de mens. Dan stelt IJsland zich kandidaat en neemt Titus de handschoen op. Hij bereidt zijn reis minutieus voor. Op de kaart plaatst hij het eiland in een kader, vindt het middelpunt en trekt vier lijnen: naar noord, oost, west en zuid. Vervolgens bepaalt hij nauwgezet waar en wanneer de camera mag klikken - stipt tot op dag en uur (vier keer per etmaal per locatie). Eenmaal ter plekke krijgt de camera de volle vrijheid. Daarbij onderkent de camera, net als Titus, vaste elementen, een soort DNA en variabelen, die vaak voor welkome verrassingen zorgen. Vloeiende overgangen, onvoorziene wendingen, ritmische beweging, stotend staccato, de speelsheid van de natuur. Overigens is fotograferen niet het enige dat Titus doet. Hij filmt ook. En hij verzamelt materialen die hij tegenkomt. Van zandsteen en zaadjes tot grassen en basten. Gaandeweg komt Titus er achter dat IJsland minder onbedorven is dan hij dacht (en hoopte). Maar aan de foto's merk je dat niet. Die zijn even optimistisch als Titus zelf.

Paul Mertz


Why Iceland?
moreless
Titus Swart is an artist who mainly uses both colour and black/white photography as his medium of expression. Titus Swart loves horizons. The first was the Afsluitdijk, a couple of years ago, with the IJsselmeer, North Sea, coasts and sky as protagonists. But the Netherlands soon begins to cramp Titus. He wants more wide expanses and less human intervention. Iceland is the candidate and Titus takes up the challenge. He prepares his journey minutely. On the map he places the island in a frame, locates the centre and draws four lines: N, S, E and W. The next step is to determine precisely where and when the camera should click – punctually by the day and the hour (four times a day for each location). Once it is in place, the camera is given free rein. Like Titus, the camera explores permanent features, a sort of DNA, and variables that often provide welcome surprises. Flowing transitions, unforeseen twists, rhythmical movement, jerky staccato, nature at play. Incidentally, photography is not all that Titus does. He films too. And he collects materials he comes across. From sandstone and seeds to grasses and bark. Titus gradually comes to realise that Iceland is less innocent than he imagined (and hoped). But the photos do not show that. They are as optimistic as the artist himself.

Paul Mertz


Hvers vegna Ísland?
meiraminna
Titus Swart er listamaður sem fæst aðallega við ljósmyndun, bæði í svarthvítu og í lit.
Titus Swart hrífst sérstaklega af sjóndeildarhringnum. Fyrst var það Afsluitdijk fyrir nokkrum árum þar sem IJsselmeer, Norðursjór, strendurnar og himinninn fóru með aðalhlutverk. En Niðurlönd fara fljótlega að þrengja að Titusi. Hann vill meiri víðáttu og minni áhrif mannshandarinnar. Þá býður Ísland sig fram og Titus tekur áskoruninni.
Hann undirbýr ferð sína af mestu kostgæfni. Á landakortinu rammar hann eyjuna inn, finnur miðjuna og dregur fjórar línur: N, S, A og V. Næsta skref er að ákvarða nákvæmlega hvar og hvenær myndavélin skuli smella af – stundvíslega markaður dagur og tími (fjórum sinnum á dag á hverjum stað). Þegar myndavélinni hefur svo verið komið fyrir fær hún lausan tauminn.
Rétt eins og Titus kannar myndavélin fasta þætti, eins konar DNA, og breytur sem koma oft ánægjulega á óvart. Flæðandi umskipti, ófyrirséðar vendingar, taktfastar hreyfingar, rykkjótt staccato, sjónarspil náttúrunnar. Að vísu fæst Titus við fleira en ljósmyndun. Hann tekur líka kvikmyndir. Og hann safnar efni sem verður á vegi hans. Allt frá sandsteini og fræjum til grasa og trjábarkar.
Titus kemst smám saman að raun um að Ísland er ekki eins óspillt og hann ímyndaði sér (og vonaði). En það sést ekki á ljósmyndunum. Þær eru jafn bjartsýnar og listamaðurinn sjálfur.

Paul Mertz